Fakta om Medieforskerkonferansen 2014

 

Medieforskerkonferansen 2014
holdes 23.-24. oktober, i Trondheim

 

20 år med WWW – perspektiver og konsekvenser
– Medieforskerkonferansen 2014

 

For påmelding: http://www.ntnu.no/medieforsk2014

 

NTNU og Institutt for kunst- og medievitenskap står som arrangører, og konferansen foregår i sin helhet på Hotell Rica Nidelven i sentrum av byen.

 

1994 var året da norske avisredaksjoner fikk øynene opp for mulighetene i den nylig introduserte nettleseren Mosaic og begynte å planlegge nettutgavene som ble lansert året etter. OL på Lillehammer ble verdens første olympiade der resultatene ble lagt ut fortløpende på en nettside, laget av pionerselskapet Oslonett.

 

20 år har gått, og WWW har med årene blitt verktøy, plattform og kanal til bruk i så vel offentlig samfunnsliv, organisert virksomhet som i sosial utfoldelse.

 

Norsk medieforskerlags nasjonale konferanse «20 år med WWW – perspektiver og konsekvenser» vil rette oppmerksomheten mot World Wide Web som undersøkelsesobjekt for medievitenskapen, gjennom tre utvalgte perspektiver: medieøkologi, medieestetikk og mediearkeologi. Konferansen ønsker dessuten å føre en diskusjon over de norske medievitenskapelige miljøenes interesse for og forskning på WWW siden allmenngjøringen av Internett tok til, i forsøk på å sirkle inn nye viktige spørsmål for medieforskningen.

 

Hovedinnledere er

•                Professor Richard Maxwell (City University of New York)

•                Adjunkt Taina Bucher (Universitetet i København, PhD fra UiO)

•                Professor Pelle Snickars (Universitetet i Umeå)

 

Last ned fullstendig call fra konferansens hjemmeside: http://www.ntnu.no/medieforsk2014

Der finner du også mailadresser til gruppelederne og skjema for innsending av abstract.

 

Grupper:

Gruppe 1: Digitale medier (Hendrik Storstein Spilker og Svein Høier)

Gruppe 2: Journalistikk og politisk kommunikasjon (Turid Øvrebø  og Paul Bjerke)

Gruppe 3: Mediebruk og medieerfaring (Ingunn Hagen og Elise Seip Tønnesen)

Gruppe 4: Mediehistorie (Gunnar Iversen og Ove Solum )

Gruppe 5: Lokal, global og flerkulturell (Carol Azungi Dralenga)

Gruppe 6: Massemedias struktur og økonomi (Johan Roppen)

Gruppe 7: Fiksjon (Anne Gjelsvik)

Gruppe 8: Visuell kultur (Nina Lager Vestberg og Sara Brinch)

Gruppe 9: Multiplattform-medier (Hallvard Moe og Steen Steensen)

Gruppe10: Dataspill (Faltin Karlsen og Håvard Vibeto)

 

Gruppe 1 Digitale medier

Gruppeledere: Hendrik Storstein Spilker og Svein Høier, NTNU

De siste tjue års framvekst av WWW har reist en rekke medievitenskaplige problemstillinger av både humanistisk og samfunnsvitenskapelig art. Gruppa «Digitale medier» er åpen for et mangfold av faglige perspektiver, men ønsker denne gangen særlig aktuelle og historiserende bidrag om utviklingen av Internett og WWW. Noen relevante stikkord for utviklingen så langt er eksperimentering og kommersialisering, delekultur og eierskapskultur, innholdsmessig profesjonalisering og brukeres bidrag, overvåkning og regulering, nye muligheter for fellesskap og identitetsskaping, ny infrastruktur og økt mobilitet, alminneliggjøring og trivialisering. Hvordan har vi kommet dit vi er i dag? Hva vil prege den videre utviklingen?

 

Gruppe 2: Journalistikk og politisk kommunikasjon

Gruppeledere: Turid Øvrebø og Paul Bjerke HVO

Journalistikkforskningen er i vekst. Den tar for seg journalistikk både som samfunnsfenomen, som profesjon/yrke og som tekst. Forskningsfeltet er bredt, og metodene er mangfoldige. En viktig tradisjon innenfor feltet grenser mot politisk kommunikasjon i videre forstand.  Arbeidsgruppa ønsker derfor velkommen alle papers som handler om “journalistikk” og alle som handler om «politisk kommunikasjon».

 

Gruppe 3: Mediebruk og medieerfaring: Medienes publikum, bruk og erfaringer

Gruppeledere: Ingunn Hagen, NTNU, Elise Seip Tønnesen, UiA

Den aktive brukeren står sentralt i medieforskningen. Nye medier setter brukeren i en ny posisjon. Studier av brukeraktivitet kan også aktualisere spørsmål om kultur og kontekst, om mediets og medietekstens egenart. Publikums og brukernes roller er i endring, og dette henger sammen med teknologiske og samfunnsmessige endringer. Brukergenerert innhold spiller en stadig mer omfattende rolle i dagens medier og dette aktualiserer nye perspektiv på brukeren som  ’prosument’. De nye mediene reiser nye spørsmål, samtidig som en rekke spørsmål vedrørende tradisjonell mediebruk stadig er ubesvarte. Dette skaper stort behov for begrepsavklaringer, metodediskusjoner og teoriutvikling. Det er ønskelig at en fornyet metodedebatt inkluderer både kvalitative og kvantitative undersøkelser. Gruppen ønsker å legge vekt på relasjonen mellom brukerne og mediene både når det gjelder tradisjonelle og nye medier, og konvergens i mediebruk. Relevante teoretiske perspektiver kan belyse teknologi og brukergrensesnitt, uttrykksformer og brukskontekster, brukeridentitet og motivasjon, og kognitive og emosjonelle aspekter ved medieerfaringer.

 

Gruppe 4: Mediehistorie

Gruppeledere: Gunnar Iversen, NTNU og Ove Solum, UiO

I denne gruppen vil temaene og problemstillingene knyttes til ulike mediehistoriske perspektiv: mediehistorieteori, mediehistoriske linjer og temaer eller mediehistoriske cases; eksempler fra ulike tidsrom og med ulike medier. Det er også ønskelig med temaer som er knyttet til konferansens overordnete tema. Aktuelle problemstillinger er:
– Nyhetsinstitusjonens mediehistorie
– Nyhetsinstitusjonen og film
– Journalistikk og dokumentar i et mediehistorisk lys
– De nye mediene og mediehistorien
– Brukerne i mediehistorien
– Mediehistorie og nasjonale perspektiv
– Remediering og mediehistorie
– Mediehistorisk spesifisitet?
– Mediehistoriske cases eller dypdykk

 

Gruppe 5: Lokal, global og flerkulturell

Gruppeleder: Carol Azungi Dralenga, Vestforsk

Gruppen tar imot teoretiske og empiriske bidrag som kritisk diskuterer ulike aspekter ved globalisering, internasjonalisering, og spenningene mellom de globale og de lokale nivåer i medier og kulturer. Sentrale begreper er etnisitet, rasisme, identitetsdannelse, annerledeshet og kulturkonflikt, kjønn og stereotypier, utenriksdekning og tredje verden. Teoretiske tilnærminger vil kunne være globaliseringsteorier, postkolonial teori, interkulturell kommunikasjon, utviklingskommunikasjon, osv. Dette vil kunne studeres i mediene på ulike nivå både på mikro og makroplan, for eksempel med hensyn til struktur, eierskap, tekstanalyser, samt studier av lesere eller mediebrukere. Paperne vil kunne være empirisk basert i Norge eller i resten av verden. Komparative perspektiver er velkomne.

 

Gruppe 6: Massemedias struktur og økonomi

Gruppeleder: Johan Roppen, HVO

Økonomiske perspektiv har dei siste åra vorte stadig viktigare for alle deler av verksemda for alle typer media. Nye aktørar kjem inn på mediemarknaden ut frå eksplisitte økonomiske motiv og utfordrar dei etablerte aktørane si rolleforståing. Endringane reiser spørsmål som: Korleis blir mediedebatten påverka av utviklinga, korleis responderer medieinstitusjonane, korleis blir produksjonsvilkåra for redaksjonelt og kreativt arbeid endra, kva konsekvensar får dette for synet på publikum og korleis blir handlingsromet for mediepolitikk og -regulering. Endringane utfordrar også medieforskinga som no blir avkrevd større innsikt i økonomiske perspektiv.

 

Gruppe 7: Fiksjon

Gruppeleder: Anne Gjelsvik, NTNU

Fiksjon er på frammarsj i mediebildet, ikke minst på grunn av den offentlige samtalen om fjernsynsserier. Hva særpreger mediefiksjoner, hva handler de om og hvordan kan de analyseres? Fiksjonsgruppen ønsker papers som analyserer verk (film, dataspill, fjernsyn mm) estetisk eller tematisk, såvel som teoretiske diskusjoner av for eksempel fortelling, estetikk, genre, adaptasjon og intermedialitet. Papers om produksjon, distribusjon og brukere er også velkomne.

 

Gruppe 8: Visuell kultur

Gruppeledere: Nina Lager Vestberg og Sara Brinch, NTNU

Arbeidsgruppa visuell kultur samler forskere som interesserer seg for bildets plass i kulturen. Visualitet, synets historie og blikkets betydning er blant de sentrale stikkordene for problemstillinger som tas opp i denne gruppa. Visuell kultur og visuelle studier er en tverrvitenskapelig møteplass for forskning som berører så vel kunst- som mediefeltet, og som er rettet mot fortidige praksiser så vel som samtidens uttrykk, der spørsmål om hva bilder gjør og hva bilder er, står sentralt. Ditt paper kan presentere empiriske studier, kritiske analyser eller diskusjoner av teoretiske problemstillinger.

 

Gruppe 9: Multiplattform-medier

Gruppeledere: Hallvard Moe, UiB og Steen Steensen, HiOA

Denne gruppa ble startet for å diskutere vidt spekter av problemstillinger knyttet til multiplattform-medier, det vil si tjenester, formater og konsepter der to eller flere teknologiske plattformer kombineres. Noen typiske eksempler er flermediale programformater som Melodi Grand Prix, nettaviser, blogger og sosiale nettverktjenester, mobiltelefonapplikasjoner, og enkelte typer dataspill. Satsingen på multiplattform-medier har vært sentral for en rekke medieinstitusjoner siden slutten av 1990-tallet og har utgangspunkt i digitalisering, konvergens og fremveksten av nye medieplattformer som internett og mobiltelefon. Selv om satsingen i dag kanskje kalles noe annet, er prosessene bak fremdeles like sentrale for en rekke deler av medieforskningen. Arbeidsgruppa har blant annet fokus på uttrykk som kombinerer massemediering med interpersonell mediering på en slik måte at mottakerapparatet også er sendere. Aktuelle forskningsemner kan for eksempel være; strategier og prioriteringer i mediebransjen, medieindustriell styring vs. brukerstyring; nye former for publikumsdeltakelse og publikumsaktiviteter; regulering; designutvikling; profesjonsutvikling osv. Papers med teoretiske og/eller empiriske problemstillinger knyttet til slike og nærliggende temaer ønskes velkommen.

 

Gruppe 10: Dataspill

Gruppeledere: Faltin Karlsen, NITH og Håvard Vibeto, HiHM)

Dataspill er det primære fokuset for denne gruppen. Gruppen er åpen for bidrag fra teknologiske, estetiske, sosiale, kulturelle og design-messige perspektiver.  Dataspill har i økende grad blitt en del av folks daglige medieforbruk og er et kulturelt uttrykk med stor gjennomslagskraft i populærkulturen. Fra å være et fenomen knyttet primært til barn og unge, er dataspill blitt en aktivitet som store deler av befolkningen er engasjert i. Dette skyldes blant annet nye digitale distribusjonsformer og fremveksten av «casual» spill på mobile plattformer og i sosiale medier. Dataspill brukes også til andre formål enn underholdning, blant annet til pedagogiske formål og i helse og rehabilitering. Gruppen er åpen for bidrag for som tar for seg bruk av dataspill i slike sammenhenger.

Dataspill er et relativt nytt medium, men bygger på leke- og spilltradisjoner med lange historiske røtter. I dagens samfunn er spill og lek også brukt i andre mediesammenhenger enn dataspill. Av denne grunn er gruppen også åpen for forskning på leken bruk av teknologi og medier i videre forstand. Eksempler på dette er inkorporeringen av spillmessige strukturer som «levels» og belønninger i form av poeng eller «achievements».

 

Krav til abstract og paper:

Abstract: En kort redegjørelse for hva paperet skal handle om, teoretiske perspektiv osv. (150 – 200 ord). Inneholder tittel på paperet.

Paper: Et konferansepaper kan være utkast til en vitenskapelig artikkel, et utkast til et avhandlingskapittel eller en prosjektbeskrivelse. Arbeid som allerede er publisert skal ikke framlegges i arbeidsgruppene. Paperet bør være på 10 – 15 sider, og skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Arbeidet i gruppene er i hovedsak innrettet mot å organisere diskusjoner rundt skriftlig fremlagte papers. Gruppelederne star fritt til å organisere gruppens arbeid, dele gruppen inn i flere parallelle sesjoner, osv. Deltakere med innsendte paper presenterer sitt arbeid og mottar konstruktiv respons fra arbeidsgruppens deltakere. Ta kontakt med aktuelle gruppeledere dersom du er i tvil om hvilken gruppe ditt paper passer best i.  Gruppelederne vil også kunne oversende abstracts til vurdering i andre grupper.

 

Viktige datoer:

•                9.mai 2014: Frist for innsending av abstracts.

•                15. mai 2014: Frist for beskjed om abstract er akseptert.

•                1. september 2014: Påmeldingsfrist. (Redusert refusjon etter denne datoen).

•                1. oktober 2014: Frist innsending papers.

•                1. oktober 2014: Frist for distribuering av alle papers til gruppemedlemmer

•                23-24. oktober 2014: Konferanse i Trondheim på Rica Nidelven hotell

 

http://www.ntnu.no/medieforsk2014

medieforskerkonferansen2014@hf.ntnu.no